12.08.2010

Takk til Japan for denne gang

Siste kveld i Japan, Fukuoka, og i morgen går turen hjemover. Tror nesten dagen i dag har vært den varmeste til nå, 34.2 grader kvart på ni om kvelden, så det skal igrunn bli bra å komme seg til litt kaldere strøk. I dag har jeg ruslag rundt i Fukuoka uten å sett på noe som helst av severdigheter, gjort unna litt småshopping som gjensto, og generelt tatt det med ro. Har også vært bra å fått i seg litt mer "normal" mat enn hva jeg har fått den siste uka. Japansk mat er ok den, mye av det er til og med ganske godt, men veldig mye er bygget opp rundt basisen misosuppe og ris, og for meg som ikke er vant med det blir misosuppe og ris tre ganger om dagen litt kjedelig i lengden.

Japan om sommeren har vært ganske annerledes enn Japan om vinteren, men har ikke på noen måte skuffet, og på mange måter bare vært enda mer spennende nå. Selv om jeg godt kunne klart meg med 5-10 grader kaldere, er det mer folk og mer liv over alt, mye mer lyd fra innsekter, mer blomster, og generelt flere ting som er veldig annerledes enn i Norge. Den store fordelen med Japan for meg er at man får alle fordelene med å være et eksotisk sted langt borte (kanskje med unntak av at alt er billigere), uten at man må stri med noen av de vanlige ulempene. Det kreves ingen vaksiner, alt kan trygt spises, vannet i springen kan drikkes (men i byene smaker det veldig klor), alt er rent og pent og fungerer som det skal, og man trenger egentlig ikke være redd for noe som helst. Jeg er ikke i tvil om at jeg følte meg langt tryggere i Osaka (og tidligere i Tokyo) selv om det var mørkt og jeg ikke ante hvor jeg var, enn hva jeg gjør en vanlig dag i Oslo (og jeg føler meg ikke spesielt utrygg i Oslo).

Den store utfordringen i Japan er språket. Japanere er jevnt over ikke gode i muntlig engelsk, og er som regel også både klar over det og flaue for det. Resultatet av dette er for det første at de forstår svært lite og knapt er i stand til å gjøre seg forstått, og for det andre at de ikke tør å prøve. Noe jeg har hatt stor suksess med her er å gjøre det veldig tydelig at jeg heller ikke har engelsk som morsmål. Majoriteten av utenlandske turister i Japan kommer fra engelsk-språklige land (veldig mange australiere), så hvis du ikke gjør noe for å avkrefte dette blir du automatisk tatt for å være engelsk-språklig, og da også skummel. Med å overdrive aksent, forenkle så mye som overhodet mulig, kutte ut alle ikke-meningsbærende ord og gjerne også nøle og dra litt på ting når man tar kontakt på engelsk pleier alt å gå greit. Som regel blir mange nok ord forstått til at ting løser seg, og hvis ikke finner de som regel fram penn og papir, som de er langt stødigere i engelsk med. Japanere er jevnt over også veldig begeistret for Skandinavia (tror nok de er det for de fleste land, kanskje med unntak av USA, Australia og Kina), og det blir som regel et forsøk på en liten prat om Skandinavia og Norge. Sist jeg var i Japan måtte jeg i sånne samtaler til stadighet avkrefte at Espen Bredesen var død, og dels beklage at ingen japanske medier hadde formidlet at han fortsatt var i live. Denne gangen har Espen Bredesen vært gammelt nytt, og et par forsøk på å forklare Norge via Espen Bredesen har blitt møtt med skuldertrekk. Denne gangen har jeg måttet ty til virkelige kjendiser som Frode Johnsen, Edvard Munch og Torstein Horgmo.

Høydepunktene fra denne turen er nok utvilsomt Hiroshima, Nara og Yakushima. Hiroshima var først og fremst veldig spesielt, vanskelig å beskrive, men et sted man absolutt bør ha vært. Nara var veldig omfattende, og besøket ble nok litt preget av varmen, men spesielt Todai-Ji var helt fantastisk. I Nara var det også en del steder som var stengt på grunn av oppussing, og to UNESCO-lista steder jeg ikke fikk kommet meg innom (bl.a. verdens eldste gjenværende trebygning, fra ca. år 700). Yakushima var helt ulikt "fastlands-Japan", med vill natur, ville dyr, lavere tempo og en mye mer avslappet stemning. Naturen på Yakushima var helt nydelig, og selv om severdighetene primært var trær i ulike former og størrelser, holdt det i massevis. Det største savnet mitt på Yakushima var en bil, sykkel eller et eller noe annet som hadde gjort det emr effektivt å komme seg rundt. Skiltingen var dårlig, ting tok tid og det var som regel ingen som kunne et ord engelsk å spørre, så å legge planer var ganske håpløst. Fordelen med dette er selvsagt at det fortsatt er mye igjen der å gjøre, og at jeg har gode grunner til å dra tilbake.

Turens store skuffelse var at jeg ikke fikk kommet meg innom Kyoto. Kyoto er uten snev av konkurranse det store stedet å se i Japan, og jeg er nok i ganske eksklusivt selskap som turist gjennom nesten to måneder som ikke har vært i Kyoto. Grunnen til at det ikke ble noe Kyoto-besøk var rett og slett at jeg ikke orket. Det var alt for varmt, og å haste rundt i hælene på en haug andre mennesker for å se fem dager i løpet av én eller to var rett og slett mer enn jeg orket. Blir nok en påsketur til Kyoto etter hvert.

I morgen har jeg en lang reisedag framfor meg. Regner med å ta første t-bane til flyplassen 05.50, så er det først til Tokyo Narita, så Frankfurt og til slutt Gardermoen. 16 timer og 5 minutter på fly, så det blir nok tid til et eller annet nytt film-marathon. Gleder meg igrunn til å komme hjem igjen (har et håp om 15 grader og overskyet), og så har jeg ei helg å komme til hektene på før det er i gang med en ny og spennende jobb.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar