Datalagringsdirektivet (DLD) er til behandling på Stortinget, og som seg hør og bør skal det demonstreres mot. På det prinsippielle planet er jeg rimelig klar på hva jeg mener, men det har blitt skrevet såpass mye bra om tidligere, så jeg nøyer meg med å henvise til en høringsuttalelse (advokatforeningens) jeg synes sier det meste på en nøktern og god måte. På det rent praktiske planet er jeg imidlertid mer i tvil om konsekvensene vil bli de helt store. Det er på det rene at kapasiteten til informasjonsinnhenting per nå langt overgår analysekapasiteten, og med utviklingen som har vært i informasjonsmengder de siste årene er det lite som tilsier at dette vil endre seg. Det framstår også for meg som ganske klart at det ikke kommer til å fungere etter hensikten, og da har jeg vanskelig for å tro at politiet kommer til å kunne forsvare å bruke mye ressurser på å fange opp litt ymse de helt sikkert kan gjøre enklere på andre måter. DLD er med andre ord ikke noen "livet eller døden"-sak for meg, men siden det ikke akkurat er høysesong for demonstrasjoner for tida gjelder det å bruke de sjansene som byr seg.
Ved ankomst utenfor Stortinget ble det rimelig raskt klart at dette var en demonstrasjon som tiltrakk seg en god del andre folk en den jevne "Pro-Palestina"-demonstrasjon. Om ikke annet kan nok i det minste DLD-tilhengerne ta æren for å ha fått en god gjeng datainteressert ungdom opp fra kjelleren og ut i friluft. Arrangementet var også på mange måter herlig amatørmessig, og skilte seg klar fra den jevne Oslo-demonstrasjon. Tjen Folket var for en gangs skyld byttet ut med en liten gruppe Unge Høyre gutter, initiativtakeren bak demonstrasjonen reklamerte for en annen demonstrasjon han hadde planer om mot fotobokser med måling av gjennomsnittsfart, og opptil flere høyt profilerte juss-professorer hadde tatt seg tid til å stille opp.
Ettermiddagens to første appellanter var Rødts Bjørnar Moxnes og tidligere NSUer (og Unge Venstre leder) Sveinung Rotevatn. Spesielt Sveinung Rotevatn holdt en svært poengtert og underholdende appell, med diverse latterliggjøringer av Jens Stoltenberg som de store høydepunktene. Det er nok liten tvil om at Unge Venstre i det minste har fått en leder som er god til å snakke for seg.
Etter en svært god start gikk det litt mer opp og ned med appellene, og det dukket opp ganske mye rart. En av dataungdommens egne, "Anonymous", høstet stor applaus da han ble presentert, men insisterte av en eller annen grunn på å holde appell med maske, noe som gjorde det komplett umulig å skjønne noe som helst av hva han sa. En annen spesiell ting ved appellene, som i go for seg ikke var noe negativt, var hvor vanskelig det var å høre hvem appellantene egentlig representerte. SUs nye leder utmerket seg i så måte, mye takket være noe uheldig eksempelbruk som implisitt støttet lavere alkoholavgifter og frislipp av tax-free kvoter. Hadde det ikke vært for at han avsluttet med å invitere Jens på SUs kurs i feministisk selvforsvar for å lære å si nei, hadde jeg nok heller tippet FpU enn SU.
Ettermiddagens siste og mest eksotiske innslag var leder i et eller annet som het "Bevisste skjorter", en globaliseringskritisk bevegelse med en sterk hang til konspirasjonsteorier. Lederen hadde åpenbart lagt sjela si i å ligne mest mulig på ikonbilder av Che Guevara, og serverte en tirade om hvordan CIA forgiftet drikkevannet i hele verden, den Norske stat i det hemmelige bygde opp utryddingsleirer, Jens egentlig ønsket å innføre et fascistisk diktatur, kjøtt var behandlet så det sakte gav kjemisk lobotomering, den norske psykiatrien hadde til hensikt å motarbeide ytringsfriheten, og en rekke andre spennende tanker. Alt med et par hundre tilhørere. DLD tok han seg ikke bryet med å nevne. Først tok det noen minutter før folk skjønte hva som egentlig skjedde. så holdt det store flertallet, med noen få og iherdige unntak, på å le seg skakk i hjel, og til slutt var det noen som tok til fornuft og overdøva hele greia med rop mot DLD.
Etter en kald time med appeller av svært varierende kvalitet var demonstrasjonen slutt. Hvorvidt den vil spille noen rolle fra eller til er nok høyst tvilsomt, men den var i det minste god underholdning.
