01.08.2010

Japan fashion report Vol. 1

Da var det tid for første fashion-rapport fra Japan. Har egentlig i overkant mye å skrive om, men skal prøve å fatte meg i korthet, og for lesbarhetens skyld har jeg ordnet det som en liste. Ved nermere ettersyn har det også slått meg at det nok heller bør kalles en trend-rapport, men, men... Rapporten skulle vært ledsaget av bilder, men kameraet gikk tom for strøm før jeg fikk lagt inn alle så de lar vente på seg.

1. Sammenleggbare sykler.
Over alt suser det folk rundt på sammenleggbare sykler. De er stort sett ganske små, samtlige har setet alt for lavt (kunne nesten forsvart å fått et eget punkt), og de kommer i et utall farger. For de aller tøffeste har Hummer tydeligvis begynt å lage sykler, paradoksalt nok i ganske feminin lys blå. En annen ting som kjennetegner mange av syklene er dekk i knallfarger. Blå, rød, rosa og gul er nok de mest populære, men også kombinasjoner som polkagris og batikk-farget har forekommet. 

2. Irrasjonale jenteidealer
Tingen for japanske jenter for tida er å være likblek, høy og ha store bryster. Man skal ikke stort mer enn å ha sett bilde av ei japansk jente for å skjønne at dette er et heller upraktisk ideal, men det hindrer dem ikke fra å prøve. Første punkt ordnes greit med sminke. Resultatet er mildt sagt svært varierende, spesielt for de som ikke nøyer seg med å sminke ansiktet, men også tar for seg armer og bein, og det fungerer heller ikke spesielt godt sammen med svetten som gjerne følger med høye sommertemperaturer. Punkt nummer to ordnes til en viss grad gjennom høye sko. (Det bør her påpekes at snitthøyden i Japan nok er raskt stigende. Jeg blir stadig overrasket over hvor mange yngre som nesten er på høyde med meg selv.) Etter en tur til Irland tidligere i sommer trodde jeg at jeg hadde sett det som var å se av høye og glorete sko, men der tok jeg skikkelig feil. I Japan drar de det en god del centimeter lenger. Så lenge det er god asfalt eller innendørs klarer de fleste seg fint, noen antydninger til heroin-knekk her og der, men jevnt over bra. De store problemene oppstår først når det blir brostein eller grus. Har ikke sett noen stygge skader ennå, men mange som har vært nære på. Punkt tre er nok der probleme er størst. Butikkene bugner av ulike typer innlegg, men det ser ikke ut til å gi den helt store effekten. Har du passe lav moral, og skikkelig lyst på mye penger er nok det å starte som plastisk kirurg i Japan veien å gå.

3. Usunne gutter
På samme måte som jentene har sitt å stri med, er det ikke bare bare å være gutt heller. Idealet her er, ikke helt ulikt jentenes, likblek, høy, syltynn og med høyt hår. En slags heroinist-rocker/ Ron Wood lookalike / Shimba fra "Løvenes konge"-stil. For å toppe det hele skal man kapre en av jentene som fyller minst to av de tre punktene over, og gå pent og pyntelig og leie. Om rebell/romantiker kontrasten er bevisst eller ikke er uvisst. Sminken ligger også her i tykke lag, og resultatet er ofte av en slik art at en hvilken som helst metroseksuell svenske ville blitt grønn av misunnelse. Høyden fikses også her med sko, men her noe mer diskret med sorte boots. Kropsfasongen tipper jeg ordnes gjennom å ikke spise. Meg bekjent vil det også hjelpe på fargen. Det mest imponerende er likevel håret. Som regel en slags hockey, satt opp, tupert, sprayet, jeg aner egentlig ikke, så det blir en skikkelig manke. 10 cm virker til å være normen, men mange overgår den med god margin.

4. Rumpetaske
Rumpetasken er tilbake for alvor, og kommer nå også i mer forseggjorte varianter i skinn og med diverse pynt og bling. De er først og fremst forbeholdt guttene, og bæres enten litt lavt på den ene hofta, litt cowboy-stil, eller over skuldra. Det ser virkelig ikke bra ut, og vi får bare håpe det ikke sprer seg til Europa.

5. Kimono
Overraskende mange unge går i kimono. Mest populært virker det å være blant jenter i ungdomskolealder, men også både jenter og gutter godt oppover i tyveårene går med det. Kimono skal ettersigende være forholdsvis upraktisk å få på og av, men det ser veldig veldig bra ut. På turister som prøver det samme ser det tilsvarende veldig lite bra ut, men godt mulig dette skyldes at de ikke har fått den skikkelig på, eller at en ordentlig kimono koster veldig mye mer enn hva en ordinær turist kan tenke seg å bruke på hva som i dette tilfellet må være å anse som en souvenir.

Ut over dette er det meste som normalt. Skoleungdom går i skoleuniformer. (Slutter aldri å lure på hvem som kom på ideen om at unge bør gå på skolen i matrosdress.) Menn som jobber på kontor går i mørk dress (stakkars folk i denne varmen), og damer på kontor i skjørt og hvit skjorte. Eldre menn går i dress, eldre damer i sånne klær eldre damer går i, og folk som har fri i stort sett hva de vil. En relativt stor gruppe med 20-30 åringer som ser veldig bra (eller veldig merkelige) ut finnes også her, men oppdressinga eller kreativiteten kan ikke på noen måte sammenlignes med hva som finnes av slikt i Tokyo.   

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar