Problemet småpartier?

I Dagsavisen 28.8 skriver Pål Veiden om norske småpartier og hvilket problem han mener disse utgjør for det norske demokratiet. Hans klare ønske er at sperregrensa heves til 5 % og det generelt gjøres vanskeligere for små og nye partier å stille til valg. Jeg ser at de er små og jeg ser at det store flertallet av dem ikke har hatt nevneverdig innflytelse de siste åra, men jeg klarer ikke å se at dette gjør dem til noe problem.

Slik jeg ser det er hovedfunksjonen til småpartiene er å vise at det finnes alternativer. Hvorvidt alternativene til en hver tid kan kalles "ansvarlig" er en helt annen sak, men det er viktig at de finnes. Nå må det også påpekes at hva som kalles "ansvarlig" er et svært subjektivt spørsmål. Et hvert parti er i egne øyne mer "ansvarlig" enn andre partier, uavhengig av sak eller standpunkt. Et godt eksempel på dette er Rødts syn på oljeindustrien. Å foreslå å kutte all oljeutvinning vil av de aller fleste andre partiene (forhåpentligvis med unntak av MDG) kalles "uansvarlig". Er det uansvarlig å gjøre sitt ytterste for å kutte de norske klimagass-utslippene?

Småpartienes friere posisjon i forhold til det å faktisk få gjennomført egne løfter gjør at de har muligheten til å fronte alternative løsninger. Dette gir også oss velgere muligheten til å tenke. Kanskje finnes det andre løsninger enn den et stort sett samla Storting er enige om.