Minnestund for Kanchan Karki

Tok fri i ettermiddag for å være tilstede på minenstunden etter UMB-student Kanchan Karki som ble drept av et lynnedslag tidligere i sommer. Som alltid hyggelig med en tur innom UMB, men bør prøve å finne en litt hyggeligere anledning neste gang. Har tidligere jobbet sammen med Kanchan og pratet mye om stort og smått, så det var en enkel prioritering.

Kanchan var en fantastisk hyggelig fyr, og minnestunden sto på alle måter i stil. Mange nepalesere, noen ansatte, et par fra studentstyret og noen andre hadde møtt opp. Den offisielle talelisten bestod av Bishal, en kamerat av Kanchan, instituttleder ved IØR og rektor Knut Hove. Av Bishal og kameraten fikk vi en rask innføring i nepalesiske tanker og tradisjon rundt livet og døden, ideer som absolutt er verdt å tenke mer på. Skal ikke bevege meg for langt inn i den spirituelle eller kvasi-filosofiske verden her, men det kan nok tenkes at vi i vesten hadde hatt et og annet å lære der. Etter at det offisielle programmet var over sa sønnen til kameraten til Kanchan, som både hadde vært med under fotballkampen, det fatale tordenværet og alt som skjedde etterpå, noen ord. Utrolig tøft av en gutt i barneskole-alder både språket, anledningen og antallet tilhørere tatt i betraktning. Noe utilsiktet ble det meg som fikk avslutte det hele med noen ord på vegne av norske studenter, og noen ord om hvordan jeg vil huske Kanchan. Jeg vil huske Kanchan som han som alltid smilte.