Miljødebatt på UMB

I går var det miljødebatt på Samfunnet i Ås i regi av Senterungdommen på Ås. Panelet besto av Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen, innovasjonsdirektør i Statkraft og styreleder ved Høgskolen i Buskerud Sverre Gotaas, førsteammanuensis ved UMB Petter Heyerdahl og Unni Berge fra Zero. Debatten skulle dreie seg om klimautfordringen og ny energiteknologi. På grunn av at det er veldig tett med debatter og ulike valgarrangementer for tida rakk jeg kun den siste halvdelen av debatten, men den var absolutt verdt å få med seg. Befriende å selv midt i valgkampen kunne oppleve en debatt som utelukkende fokuserer på sak og ikke valgflesk. Masse skryt til Senterungdommen i Ås for et svært interessant og godt gjennomført arrangement.

I utgangspunktet hadde jeg sett for meg at Terje Riis-Johansen ville få det tøft. Sverre Gotaas har all grunn til å være irritert på en svært tungvin konsesjonsprosess for nye vindkraftanlegg og regjeringens somling med å få til en ordning med "Grønne sertifikater" a la den de har i Sverige. Petter Heyerdal kommer fra et institutt som kanskje mer enn noen i utdannings-Norge sliter med økonomien, og opplever sikkert stadig at gode ideer må legges bort fordi regjeringa ikke er tøff eller visjonær nok. Unni Berge representerer en organisasjon som har som hovedmål å jobbe for nullutslipp. Alt i alt burde det være duket for harde angrep.

Jeg synes Terje Riis-Johansen klarte seg overraskende bra. Noe av æren for dette bør nok den svært saklige formen debatten ble ført i ta, men han fremsto på alle måter som oppriktig interessert og svært godt orientert om hva som skjedde innen feltet. Jeg er også enig i at den rød-grønne regjeringa langt på vei har sitt på det tørre når det kommer til satsning på nye forskningsprosjekter innen alternativ energi. Etter et noe overraskende spørsmål/ innlegg fra Riis-Johansens Statssekretær angående håp og forventninger om at universitetene skulle komme opp med nye ideer og kompetanse fikk jeg også stilt et spørsmål om basis og kunnskapsmilliard. Ikke overraskende var det ikke noe klart svar å få, alt annet ville vært en liten sensasjon, men jeg fikk i det minste bekrefta at de også i OED var fult klar over at kunnskap og forskning var en absolutt nødvendighet også for eget departement i framtida.

Litt skuffende var det likevel at Riis-Johansen langt på vei satte et likhetstegn mellom satsning mot tidsbegrensa enkeltprosjekter og en generell økning i basis. Som tidligere nevnt har regjeringa satt i gang svært mange gode satsninger innenfor fornybar energi, deriblant statsning på vindmøller ved NTNU og bioenergi ved UMB. Felles for satsningene er imidlertid at de er relativt smale, retta mot enkeltprosjekter og begrensa i tid. All satsning er selvsagt positiv, men skal man få gjort de virkelig store tingene, og det behøves hvis en skal klare å finne et fullgodt alternativ til fossil energi, så tror jeg ikke det vil monne. De aller fleste store teknologiske revolusjoner har kommet etter tung og langsiktig grunnforskning, kortvarige anvendte prosjekter vil i beste fall kun bidra til en revisjon av alt eksisterende teknologi. Skal universitetene være i stand til å bedrive tung og langsiktig grunnforskning trengs det solide og langsiktige bevilgninger i bunn. På samme måte, hvis dagens studenter skal komme opp på et nivå som gjør dem i stand til å drive utviklinga videre, holder det ikke med stadige kutt i undervisningsstøtten i grunnleggende, men ressurskrevende, fag som matte og fysikk. Kortsiktige prosjektsatsninger vil ikke løse dette, et skikkelig løft i basis er det som må til.