Rentefritt studielån?

En av hovedtankene bak det norske utdanningssystemet er at det skal fremme sosial mobilitet. Uavhengig av foreldre, kontakter eller bakgrunn skal alle ha like muligheter til å studere det de vil og evner. Lånekassen skal sørge for at alle også har økonomisk mulighet til å studere uten å være avhengig av støtte fra andre. I praksis er det nok likevel naivt å tro at dette fult ut fungerer som tiltenkt. Den sosiale mobiliteten er langt fra like stor som vi ønsker og tror systemet vil muliggjøre.

Spørsmålet om hvorvidt holdninger til lånopptak virker begrensende for enkelte har vært oppe i forbindelse med muslimske miljøer og såkalte sharia-lån, rentefrie lån. Jeg er svært langt fra noen ekspert på området, men slik jeg har forstått det er bakgrunnen at det å operere med renter innen enkelte miljøer sett på som grådig og syndig. I og for seg en fornuftig og god tanke all den tid essensen i renter er at den som alt har mye får enda mer uten å gjøre noen verdens ting. Hvordan kostnader ved administrasjon og drift av ordningen dekkes er jeg imidlertid langt mer usikker på, mulig dette gjøres i form av en slags gebyrer. Jeg føler meg imidlertid helt sikker på at andelen misligholdte lån er langt lavere enn noen ordinær bank noen gang vil komme i nærheten av.

Å anta at enkelte muslimer er de eneste som hemmes av at studiefinansieringen i Norge primært foregår gjennom lån som i dag tror jeg likevel blir for snevert. Et klart flertall av de av barndomsvennene mine med foreldre som var selvstendig næringsdrivende eller håndtverkere har valgt yrkesfaglig utdanning. Dette kan være en tilfeldighet, det kan skyldes interesse, men det er også en god mulighet for at det henger sammen med hvilke holdninger til lånopptak de får med seg hjemmefra. Jeg tror en medvirkende faktor til at folk velger yrkesfaglig utdanning framfor høyere utdanning er fokus på det å være likvid. Først jobbe, så investere, så jobbe mer. Jeg tror denne problemstillingen er mer aktuell for lånopptak til studier enn til de fleste andre formål. For en investering på flere hundre tusen får en ikke igjen noe mer håndfast enn et papir hvor det står noen ord om hva man kan, eller i det minste burde kunne.

Hvis man ser bort i fra mer diffuse aspekter som selvrealisering og egenutvikling må lånefinansierte studier kunne sees på som en investering med svært høy risiko. Det finnes ingen garantier for at de fleste høyere utdanninger vil svare seg økonomisk. Hvorvidt rentefritt studielån vil føre til økt sosial mobilitet er vanskelig å gi noe sikkert svar på. At en bedring av studiefinansieringen vil gjøre det er jeg imidlertid overbevist om. Rentefritt studielån vil være et slikt tiltak som vil kunne åpne utdanningssystemet for flere grupper enn i dag.