Første skritt på min vei mot dannelse

Dannelse er i tiden. For oss som er ferdige på skolen kan vi ikke satse på dannelsesutvalget skal få endra det norske utdanningssystemet slik at vi lærer å bli dannede, vi må ta ansvar selv.

Hva er vel mer dannet enn å gå i operaen. Jeg bare mer og mer begeistret for operaen. Ikke bare synes jeg bygget ser veldig bra ut fra toget på vei til jobb, det sørget også for et par av de morsomste nyhetsinnslagene jeg kan huske på NRK-Hordaland etter at noen (uvisst hvorvidt det var i fult alvor) lanserte ideen om å forlenge bomringen rundt Bergen for å betale på operaen i Oslo. Hvis du finner deg i å sitte et sted uten ryggstøtte eller ha litt begrenset sikt har operaen også svært sympatiske billettpriser. Så vidt jeg kunne se når jeg var inne og så etter billetter var det aldri nødvendig å gå over 100 kroner.

For å få en litt myk start gikk jeg ikke rett på opera, ballett eller annen blytung finkultur, men nøyde meg med en jazzkonsert. Bør holde til noen dannelsespoeng det også. Jeg innrømmer glatt at jeg nok er mer interessert i arkitektur enn i jazz, i hvert fall enn så lenge, så å se operaen grundigere innvendig var vel så mye motivasjonen som selve konserten. Hovedinntrykket av operaen innvendig er at det ikke er rart den kostet mye penger, men at det tross alt har blitt veldig fint. Ble igrunn ganske overrasket over hvordan interiøret i hovedsecenen har veldig lite til felles med både operaen utvendig og vestibylen. Etter å ha hørt en arkitekt prate i nær en time om hvordan Pentagon (studentbyen på Ås) både utvendig og innvendig legger seg som en forlengelse av de store linjene i landskapet og symboliserer åpenhet og system og habla habla tror jeg det hadde vært veldig spennende å høre noen fra Snøhetta fortelle om tankene bak kontrastene i operaen. Merker jeg mangler noen dannelsespoeng for å helt forstå de greiene der.

Artisten jeg kom for å høre het Milton Nascimento, brasiliansk og visstnok veldig kjent, men jeg hadde hverken hørt om eller av ham tidligere. I hvert fall ikke som jeg har vært klar over. Publikum, som det etter hvert ble ganske mange av, besto av cirka en del unge som like godt kunne skrevet musikkhøgskolen i panna, en del pent kledde eldre og en del brasilianere eller folk gift med brasilianere. Selv havna jeg ved siden av tre brasilianske utvekslingsstudenter fra BI. Konserten var overraskende morsom den, stort sett ganske brasiliansk-inspirert og veldig rytmisk. Umulig også å ikke la seg imponere over hvor flinke musikerene nok var eller hvor utrolig mye bedre lyden var enn på et gjennomsnittlig studentsamfunn. Sikkert kost sitt lydanlegget også, men noe annet ville vært helt meningsløst. At plassen min på billetten var betegnet som "barkrakk uten ryggstøtte med begrenset sikt" sier nok langt mer om den som har kommet opp med plassbeskrivelsene enn selve plassen. Svært lenge siden jeg har sett så godt og hatt det så behagelig på en konsert. Mot slutten fikk jeg også med meg et av de mer vellykkede forsøkene på allsang jeg noen gang har opplevd på konsert. Tror nok den brasiliansk-ættede delen av publikum skal ha en stor del av æren for at det gikk så bra som det gjorde (hvor mange andre i norge kan egentlig portugisisk?).

Neste besøk i operaen blir først på nyåret. Til da er det finkulturelle nivået skrudd opp et par hakk, tror det er en opera, men jeg har heldigvis noen måneder å sanke dannelsespoeng på først.