Helseminister Bent Høyes
forslag om reservasjonsordning for fastleger har med god grunn skapt
storm de siste ukene. At forslaget i korthet går ut på å ta fra de
svake og gi til de sterke er så sin sak. Det framstår på mange
måter som et mantra for regjeringen Solberg, og kan neppe kalles
noen stor overraskelse. Mer overraskende er de store prinsipielle
svakhetene i forslaget. Det som forsøkes solgt som et prinsipielt
forsvar av samvittighetsfriheten er ved nærmere øyensyn ikke noe
mer enn et dårlig pragmatisk kompromiss i et desperat forsøk på å
unngå å tape ansikt.
Debatten om
samvittighetsfrihet for noen få i en yrkesgruppe blir både
eksklusiv og snever. Man står i fare for å vikle seg inn i en
spiral av mulige reservasjoner både for leger, for andre
yrkesgrupper og i møte med ulike pasientgrupper, men uten
begrunnelse innsnevrer man debatten til å handle om noen få
privilegerte promiller. Det er langt fra manko på andre grupper i
helsevesenet som med rette kunne kreve reservasjonsrett. Helsesøstre
og jordmødre kan i dag foreskrive p-piller. Hva hvis de ønsker en
reservasjonsadgang? Og hva hvis en jordmor nekter å skrive ut
Subutex til en gravid? Det er ikke lenge siden arbeidsminister Robert
Eriksson raste mot muslimer som krevde samvittighetsfrihet i forhold
til salg av svinekjøtt og alkohol. Hvor ligger den prinsipielle
forskjellen mellom legers og butikkansattes samvittighet?
Forslaget har også en
distriktspolitisk side, hvor mangelen på konsekventhet om mulig
kommer enda klarere til syne. Ved skiftet fra «rett» til «mulighet»
er det lagt en rekke premisser som må være oppfylt før det i
praksis vil være mulig å benytte seg av muligheten. Kort oppsummert
vil virkningen av disse være at leger i de store byene også i
praksis får benytte seg av sin nyervervede «mulighet», mens leger
i distriktene i stor grad vil være avskåret fra dette. Er
samvittigheten til leger i byene viktigere enn samvittigheten til
leger i distriktene? Er det riktig at hvilke rettigheter du har,
eller «muligheter» som det visst nå heter, avhenger av hvor du
bor?
Høyre har rykte som et
parti som verdsetter grundighet og solid politisk håndverk. Det er
ikke vanskelig å forstå hvilke problemer styringsiveren har ført
dem inn i gjennom avhengigheten av KrF eller Venstre, men det er
uforståelig hvordan de kan tro at de vil slippe unna med et forslag
gjennomsyret av venstrehåndsarbeid. Personlig er jeg mot både
«reservasjonsrett» og «reservasjonsmulighet», men jeg har faktisk
større forståelse for en «reservasjonsrett». Hvis man er villig
til å akseptere de bredere implikasjonene en reservasjonsrett vil
innebære også for andre yrkesgrupper gir det i det minste grunnlag
for en potensielt god og viktig prinsipiell debatt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar