12.03.2014

Reservasjonsrett for noen få


Helseminister Bent Høyes forslag om reservasjonsordning for fastleger har med god grunn skapt storm de siste ukene. At forslaget i korthet går ut på å ta fra de svake og gi til de sterke er så sin sak. Det framstår på mange måter som et mantra for regjeringen Solberg, og kan neppe kalles noen stor overraskelse. Mer overraskende er de store prinsipielle svakhetene i forslaget. Det som forsøkes solgt som et prinsipielt forsvar av samvittighetsfriheten er ved nærmere øyensyn ikke noe mer enn et dårlig pragmatisk kompromiss i et desperat forsøk på å unngå å tape ansikt.

Debatten om samvittighetsfrihet for noen få i en yrkesgruppe blir både eksklusiv og snever. Man står i fare for å vikle seg inn i en spiral av mulige reservasjoner både for leger, for andre yrkesgrupper og i møte med ulike pasientgrupper, men uten begrunnelse innsnevrer man debatten til å handle om noen få privilegerte promiller. Det er langt fra manko på andre grupper i helsevesenet som med rette kunne kreve reservasjonsrett. Helsesøstre og jordmødre kan i dag foreskrive p-piller. Hva hvis de ønsker en reservasjonsadgang? Og hva hvis en jordmor nekter å skrive ut Subutex til en gravid? Det er ikke lenge siden arbeidsminister Robert Eriksson raste mot muslimer som krevde samvittighetsfrihet i forhold til salg av svinekjøtt og alkohol. Hvor ligger den prinsipielle forskjellen mellom legers og butikkansattes samvittighet?

Forslaget har også en distriktspolitisk side, hvor mangelen på konsekventhet om mulig kommer enda klarere til syne. Ved skiftet fra «rett» til «mulighet» er det lagt en rekke premisser som må være oppfylt før det i praksis vil være mulig å benytte seg av muligheten. Kort oppsummert vil virkningen av disse være at leger i de store byene også i praksis får benytte seg av sin nyervervede «mulighet», mens leger i distriktene i stor grad vil være avskåret fra dette. Er samvittigheten til leger i byene viktigere enn samvittigheten til leger i distriktene? Er det riktig at hvilke rettigheter du har, eller «muligheter» som det visst nå heter, avhenger av hvor du bor?

Høyre har rykte som et parti som verdsetter grundighet og solid politisk håndverk. Det er ikke vanskelig å forstå hvilke problemer styringsiveren har ført dem inn i gjennom avhengigheten av KrF eller Venstre, men det er uforståelig hvordan de kan tro at de vil slippe unna med et forslag gjennomsyret av venstrehåndsarbeid. Personlig er jeg mot både «reservasjonsrett» og «reservasjonsmulighet», men jeg har faktisk større forståelse for en «reservasjonsrett». Hvis man er villig til å akseptere de bredere implikasjonene en reservasjonsrett vil innebære også for andre yrkesgrupper gir det i det minste grunnlag for en potensielt god og viktig prinsipiell debatt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar