Ikke-statistikere har kjedelige liv – de er bare for dumme til å forstå det selv

 Fritt etter: Barnløse har kjedelige liv, de vet det bare ikke selv

Mennesker som velger å ikke bli statistikere tror de lever spennende liv. Men det er ikke sant. Faktisk er livene deres dønn kjedelige.

Når en person bevisst skyver planene om å bli statistiker frem i tid, er det fordi de synes livet er perfekt som det er. De har et hav av frihet, og kan misbruke tallmateriale akkurat som de selv vil. Det de ikke skjønner, er at de i virkeligheten er som gullfisker som svømmer rundt i en bolle – uten å komme noen vei. De trekker gjerne frem at de kan bevise hva de vil, når de vil, uten å måtte tenke på signifikans. Og de kan finne korrelasjoner når som helst, hvor som helst.

Frihet?

Ikke-statistikere tenker at krav om empiri bare innebærer hindringer. At empiri bare sørger for at de ikke får gjøre som de selv vil. De frykter at de skal miste seg selv om de får kunnskap om kvantitativ metode. Det er her de misforstår helt.

Når man er så redd for å miste friheten sin, er man da egentlig en slave av sjarlatanismen? Kan man bare være seg selv hvis man kan gjøre hva man vil, når man vil? Er ikke dette i så fall et hinder?

Ikke-statistikere burde spørre seg selv hva de virkelig vil i livet. Hva innebærer denne friheten de er så livredde for å miste? Hvor fører denne friheten hen?

Jobb gir ikke lykke

Joda, det er fint å føle seg nyttig og ha en fremgangsrik karriere. Men sannheten er at det arbeidslivet har å tilby, ikke gir noen god smak i munnen. Penger avgjør hvem som er viktige og ikke i arbeidslivet. Det er godt mulig å ofre sine beste år for jobben – uten å få noe igjen for det. Kanskje sitter man til og med plutselig uten jobb på grunn av nedbemanning?

Det er ingen garanti for at du beholder jobben. Statistikken, derimot, er for alltid, og gir livet en dypere mening. Og man slutter aldri å være statistiker.

Livet er fullt av overraskelser

Livet som statistiker er full av overraskelser fra morgen til kveld. Ikke-statistikere må finne på overraskelsene sine selv.

Når en person skyver planene om å bli statistiker foran seg, skjønner de ikke hvor kjedelige livene deres er uten signifikans, kausalitet og korrelasjoner. De forstår ikke at livet uten statistikken rett og slett er kjedelig.