Først litt selvskryt, så litt bekymring, og til slutt lettelse

Godt fornøyd med meg selv i dag. Kristenfolket, som jeg skrev noen forholdsvis kritiske ord om i går, har i dag utrolig nok hatt massiv pressedekning. Ikke skjønner jeg hvordan de har fått det til, de hadde jo strengt tatt ikke noe som helst fornuftig å komme med, men Bjarte var tydeligvis viktig nok til å få ei side i så godt som alle norske aviser. Ikke overraskende er Norge Idag mest positive. De er jo stort sett samme banden. Vårt Land tar en klar andreplass, med resten av mainstream media hakk i hæl med relativt nøytrale og refererende beskrivelser. Klassekampen er heldigvis eneste som bikker mot regelrett latterliggjøring.

I utgangspunktet er jeg positiv til at alle får slippe til i media, men jeg synes tendensen til at ekstreme kristenkonservative i stadig større grad slipper til i såkalt nøytrale og ikke-vurderende saker begynner å bli skummel. Til tross for fine ord om menneskeverd og kjærlighet er det for de fleste en kjennsgjerning at budskapet stort sett kan kokes ned til eter og galle mot alle som ikke passer helt inn i det de mener er guds bilde. Den økte synligheten og tilsynelatende aksepten i mainstream media er uten tvil med på å gjøre denne type synspunkter mer stuerene, og fører i neste omgang til saker som den som nettopp var på Grønland.

... Dagen etter jeg skrev det foregående tar heldigvis mer mer moderate kristne til motmæle i Vårt Land. "Du representerer ikke oss" og "Hvordan våger du å snakke på vegne av alle oss kristne?" er kommentarer som går igjen. Gledelig å se at Norge tross alt er et land hvor dette "menneskeverdet" som Bjarte snakker om faktisk betyr noe. At folk ikke definerer seg inn i og blindt følger en gruppe kun på bakgrunn av religion.